Jeg har allerede vært innom at webutvikling er et bredt fagfelt, som dekker alle aspekter ved det å skape et nettsted. I og med at vi bruker denne brede definisjonen, vil jeg også prøve å gjøre denne inndelingen i tre forskjellige typer webutvikling så bred som mulig. Det betyr at jeg i utgangspunktet ikke har lyst å bruke tredelingen front-end, back-end og full-stack, men vi må nesten begynne der likevel.
En teknisk tilnærming – front-end, back-end og full-stack
I mange sammenhenger deles webutvikling inn i tre forskjellige deler:
- Front-end webutvikling dreier seg om det brukeren ser, det vil si det som er plassert synlig på nett.
- Back-end webutvikling er rammeverket i bakkant, som får nettstedet å fungere, men uten at brukeren kan se det direkte.
- Full-stack webutvikling er begrepet som benyttes om utviklere som mestrer og jobber med både front-end og back-end.
Denne inndelingen er på ingen måte feil, og den er svært nyttig å kjenne til hvis du skal jobbe med webutvikling. Imidlertid er det egentlig akkurat det, nemlig en inndeling i forskjellige karriereveier. Dessuten har denne kategoriseringen høyt fokus på «koding», og vi går derfor glipp av flere viktige aspekter. Derfor prøver jeg meg heller på en helt annen type inndeling videre i artikkelen, med utgangspunkt i det å lage en ny nettside.
Fase 1: Design og brukeropplevelse
Alle utvikling av et nettsted begynner med, eller burde ha begynt med, arbeid rundt brukeropplevelse, design og verdiforslag. Denne fasen kan i noen tilfeller være svært begrenset, særlig hvis nettstedet bare skal inneholde statisk informasjon.
I denne fasen dreier utviklingsarbeidet seg ikke om koding, men UX-design, analyse av brukernes ønsker, grafisk design og mye mer. De fleste selskaper benytter såkalt agil prosjektmetodikk i 2022, men det er likevel rom for å en ryddig designprosess før systemutviklingen begynner.
Fase 2: Stabilt og ryddig system backend
Hvor omfattende en backend-løsning egentlig skal være er åpenbart helt avhengig av type nettsted og valg av hosting. Mange organisasjoner trenger ingen avansert egen backend, men kan klare seg langt med ferdige løsninger eller skytjenester. Hvis nettstedet skal ha avanserte funksjoner, som integrasjon med egen kundedatabase, nettbutikk og lignende, er en ryddig, stabil og skalerbar backend helt avgjørende. Det er derfor jeg også plasserer den før frontend, det nytter ikke med fancy knapper hvis det ikke skjer noe når du trykker på dem.
Fase 3: Riktig implementert frontend
Du skal selvfølgelig ikke undervurdere arbeidet med frontend, det er til syvende og sist dette kunden ser. Samtidig skal den største delen av jobben være gjort når vi kommer hit. Hvis designet er godt, og backend er bygget på en ryddig måte, dreier seg frontend-utvikling i stort om å gjøre det grafiske designet til virkelighet og koble sammen det med backend. Det må selvfølgelig gjøres på riktig måte med korrekte komponenter og verktøy, men hvis utgangspunktet er godt vil arbeidet med frontend i mange tilfeller også være relativt uproblematisk.
Denne inndelingen av webutvikling i design, backend og frontend er som nevnt kanskje litt utradisjonell, men jeg synes den gir et ryddig bilde.